Skrevet av Gitte Paulsbo
Rådhuset har siden 1950 vært et symbol på Oslo. Her inne styres byen. Her formidles det både vanskelige og gledelige beskjeder til folket, her arrangeres det julemiddag for dem som ikke har et varmt, julepyntet hjem å komme til, her deles ekteskapsløfter og tårevåte kyss og her holdes taler til ungdommen som trer inn i de voksnes rekker. Her spilles Grieg, Jagger, og folkeviser fra klokketårnet hver time, fra syv om morgenen til midnatt. Her skates det på trappene, her deles dype samtaler blant rosebuskene og her klatrer ungdommer på statuene i håp om å få bedre utsikt til hvem det nå er som gjester VG-lista den sommeren.
Men hvor mye vet du egentlig om Oslo Rådhus? Visste du for eksempel at det er takket være pengemangel at Rådhuset du ser i dag har klokketårnene sine?
Det store teglsteinsbygget ligger midt på Rådhuskaia og ønsker deg velkommen fra langt ut i fjorden. Melodien til Everybody Hurts klinger ut fra klokketårnet og blandes med suset fra trikken som kjører forbi. Et dempet ekko av bylydene blåses utover vannspeilet og akkompagneres av bølgeskvulp og måkeskrik. Du kan ikke se det fra fjorden, men på innsiden av bygget står en gruppe mennesker og gnir seg i ansiktet. De er slitne, overarbeidet og lei av å levere dårlige nyheter, men de gjør det likevel. Pressekonferanse etter pressekonferanse, dag ut og dag inn stiller de på podiet og forteller hovedstadens innbyggere at de må holde ut litt til. Vi er ikke i mål enda, vi må hente fram nødrasjonene med pågangsmot og grave oss ned i våre egne hjem til stormen letter.
Menneskene som haster rundt på steingulvet inne i det stoiske bygget kjenner på ansvaret ingen vil ha akkurat nå. Et ansvar de tar likevel, av kjærlighet for byen og dens innbyggere.
I Rådhushallen står Alf Rolfsens «Okkupasjonsfrisen», en freske som forteller en historie om en av de tøffeste påkjenningene landet vårt har kjent på. Enden av verket viser et feirende folk som marsjerer stolte og glade mot en fremtid vi ikke kan se, og minner oss på at vi nok en gang skal komme oss feirende ut på andre siden av krisetiden. Når en står og ser opp på det veldige bygget og dets historiske monumenter er det vanskelig å ikke kjenne en viss omsorg og takknemlighet ovenfor byen med det store hjertet.
Oslo er en unik by, og vi befinner oss i en unik situasjon som setter alt i perspektiv. Stopp opp og se deg rundt: opp mot hustakene, rundt hjørnene og inn sidegatene ligger en helt ny by du kanskje ikke har sett før. Du kan jo starte med å bli bedre kjent med bygget som har huset pressekonferansene fra byrådet den siste tiden?
Selv om Rådhuset sto ferdig i 1950, ble ideen om det luftet allerede 44 år tidligere, i 1906. Arkitekt Oscar Hoff lanserte ideen om et rådhus innerst i Pipervika med utsikt til fjorden, og i 1915 ble ideen fanget opp av Hieronimus Heyerdahl, Oslos (eller Kristianias som det het på den tiden) nylig avgåtte ordfører. Han hadde savnet et representativt rådhus for byen og initierte en arkitektkonkurranse. 44 forslag, to konkurranserunder og to år senere gikk arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson av med seieren, med sitt forslag inspirert av Stockholms Stadshus. I 1918 fantes det imidlertid ikke penger til å sette i gang med byggingen av prosjektet, og arkitektene fikk ytterligere 17 år på å finpusse på tegningene sine, før det endelige forslaget ble levert i 1930. Mye kan skje på 17 år, og Arneberg og Poulsson forandret ideen sin flere ganger. Siden forslaget som vant fram i 1918, hadde det kommende rådhuset fått to klokketårn og et mer funksjonalistisk design enn det originale. I dag er klokketårnene, med sine 49 klokker, Nordens største.
Om du betrakter bygget fra fjorden kan du kanskje få øye på menneskeskikkelsene som pryder veggene på Rådhuset. Høyt opp på den ene teglsteinsveggen kan du for eksempel se en statue av St. Hallvard, Oslos skytshelgen, strekke armene sine mot himmelen. Fra sjøen ser det kanskje ut som en liten mann på rådhusveggen, men bronseskulpturen utformet av Nic Schiøll er faktisk hele ni meter høy!
Langs rådhustrappen står seks massive skulpturer av Per Palle Storm, som viser en snekker, en murer, en steinbryter, en steinhogger, en elektriker og en håndlanger: arbeiderne som bygget Rådhuset. Dras blikket tilbake til bygningen selv kan du få øye på et relieff på et av hjørnene, som viser tre mennesker: to menn og én kvinne. Kvinnen forestiller Albertine, Christian Kroghs romanskikkelse fra 1886, som ble drevet ut i prostitusjon nettopp her, i gamle Vika. Og det er nok ikke tilfeldig at Krogh skrev handlingen hit. Området Rådhuset er bygget på var nemlig arbeidsplassen til mange prostituerte. Da skulle det vel bare mangle at også de er representert blant arbeiderne som omringer det statlige bygget? Albertine, plassert mellom en borgerlig herre i flosshatt og en arbeider i sixpence representerer overgangen mellom det gamle og det nye Vika, og er utformet av kunstneren Alfred Seland.
Visste du også at det på frigjøringsdagen i 1945 skal ha blitt utført en vågal flymanøver mellom tårnene på Rådhuset? De to pilotene Odd Knut Roald og Carl Jakob Stousland kom flygende innover Oslofjorden fra Storbritannia, og i seiersrusen og gleden etter å ha lagt krigen bak seg fløy de like godt rett inn mot det da uferdige rådhuset og la flyene sine på høykant gjennom tårnene, før de fortsatte mot basen på Gardermoen.
I 1998, på et nachspiel en grytidlig morgen i august, får den 23 år gamle realfagstudenten Bjarte Berntsen den samme ideen. Kompisen hans vedder 10 000 kroner på at det ikke går. Men Bjarte er sikker, noen har jo gjort det før. Med en god dose adrenalin i blodet, og uten flysertifikat (dog en god del erfaring) rapper han et lite fly fra Hokksund flyplass og setter kursen mot Oslo. Han ligger lavt over fjorden og sikter seg inn mot Rådhustårnene mens morgenen gryr bak han. Nede på bakken står kompisene og filmer den vågale 23-åringen manøvrere seg mellom klokketårnene, før han setter kursen mot Hønefoss, lander flyet og spurter inn i skogen.
Se for deg det neste gang du sitter i vårsola og hører klokketårnene spille!
Vil du lese mer som dette? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få tips og artikler rett i innboksen
© Copyright 2023 | KOK AS | All Rights Reserved
Norsk bokmål 
English