Å være sin egen lykkes smed

Den 20. mars markerer FN den internasjonale dagen for lykke. Dagen er ment å anerkjenne viktigheten av glede for folks liv på jorda. Som gründer av en bedrift hvor det å spre lykke står helt sentralt i virksomhetens forretningsområde mener jeg det er viktig å snakke om lykke og om det som gjør oss lykkelige.

Mange glemmer den lille lykken mens de forgjeves venter på den store.
– Pearl S. Buck

Merkedagen er initiert av det lille landet Bhutan som siden 70-tallet heller måler brutto nasjonal lykke enn BNP og har innført begrepet bruttonasjonallykke for å måle landets tilstand. En kan si mye om Bhutans styresmakter og politikk, men deres initiativ til å innføre et lykkebarometer er jo en interessant og annerledes tilnærming til å måle suksess for et land. Så hvordan står det egentlig til med lykken i Norge for tiden?

Ifølge lykkeforskningen FN utfører gjennom lykkeindeksen er Norge på femteplass over verdens lykkeligste land. Det siste året har nok mange i Norge opplevd at lykken ikke har vært helt på topp, skjønt når de aller fleste andre land er minst like hardt rammet av koronapandemien og dens følger vil nok ikke Norges rangering bli videre påvirket.

En fersk studie FHI gjennomførte i november og desember 2020 viser at flere norske sliter med ensomhet og psykiske plager, og at én av fire ikke er fornøyde med livet. Særlig rammer dette de unge. Årsakene er selvfølgelig sammensatte, men kanskje kan det tyde på at å takle motgang og krise uten å bli for blå er noe en kan lære seg? Og videre; hva er lykke? Et av de evige spørsmål. Hvordan oppnår vi lykke? Hvor viktig er det? Må vi egentlig være så innmari lykkelige, eller holder det å være sånn passe fornøyd? Hvor mye kan jeg faktisk påvirke egen opplevelse av lykke i livet?

For å forstå begrepet “lykke” kan vitenskapen hjelpe oss i riktig retning. Lykke var et helt sentralt tema i den romerske og greske antikkens filosofi, men det var også mye synsing og med dagens målestokk tvilsomme vitenskapelige metoder. Aristoteles mente blant annet at barn ikke kunne oppleve lykke. Det er uvisst om han faktisk spurte dem selv. Moderne vitenskap er selvfølgelig heller ikke eksakt, men etter over 50 år med systematisk lykkeforskning er det forholdsvis bred enighet om at det finnes tre kilder til lykke: gener, ytre omstendigheter og verdier.

Gener – Forskere ved University of Minnesota har, gjennom en studie der en studerer identiske tvillinger som av forskjellige årsaker er skilt ved fødselen, oppdaget at vi arver en overraskende stor del av lykkefølelsen gjennom våre gener – nærmere bestemt 48 % . Da kan det være fristende å krype opp i sofaen og sette på enda en episode på Netflix. Men så er det også slik at flere studier viser at å ikke henge seg opp i det vi uansett ikke kan endre er vesentlig for å oppnå lykke; så vi går videre.

Ytre Omstendigheter – heller ikke noe vi kan endre i stor grad, i hvert fall ikke som barn, men med tiden får vi heldigvis bedre evne til å påvirke egen virkelighet. Dette påvirker kanskje også studien fra FHI nevnt over.

Verdier – det er her vår egen bevissthet og valgene vi tar kan påvirke mest. Å aktivt ta stilling til hvem du er og hva som gir verdi for nettopp deg gir bedre grunnlag til å få et godt liv. I bestselgeren “The subtle art of not giving a f*ck – A counterintuitive approach to living a good life” råder Mark Mansons oss å bli kjent med egne begrensninger og deretter akseptere dem. Straks vi omfavner våre redsler, feil og usikkerheter, kan vi bli modige, nysgjerrige og litt mer tilfredse med tilværelsen.

Den siste uken har jeg lest og sett intervjuer med tre ganske bemerkelsesverdige mennesker som alle har en evne til å ta grep om sin egen opplevelse av lykke. Felles for dem er at de alle har vokst opp under ganske tøffe omstendigheter, men likevel har klart å få gode liv. De innehar alle det som kalles resiliens, eller motstandsdyktighet, som er evnen til å takle stress, kriser og psykiske påkjenninger.

De ser ut til å ha fokusert på kjente gjengangere som takknemlighet og å ikke overtenke mørke tanker. De inspirerende historiene deres er så sterke at jeg egentlig bare vil gi ordet videre.

Hør hva de har å si her:

– Kristin Lorange, CEO i KOK Norge