Vann og mennesker - et uløselig bånd

Skrevet av Gitte Paulsbo

Så fort det blir varmt nok i lufta, strømmer vi til havet og kaster oss uti. Det er lite som kan sammenlignes med følelsen av å flyte på havoverflaten og kjenne det våte element stryke over huden, eller å stoppe ved en fjellbekk og ta seg en slurk iskaldt, krystallklart ferskvann. Vann og mennesker står i et forhold til hverandre hvor sistnevnte er helt avhengige av førstnevnte, men ikke motsatt. 22. mars markeres verdens vanndag, en merkedag satt av FN for å sette fokus på viktigheten av vann og utfordringene som finnes rundt verdens vanntilførsel. 

Utfordringene står i kø: 2,2 milliarder mennesker står i dag uten tilgang på rent drikkevann. Hvert år dør 502.000 mennesker som følge av urent drikkevann, og kombinasjonen av klimaendringer og befolkningsvekst gjør at verdens vannforsyning ikke strekker til. FNs bærekraftsmål nummer seks forplikter alle verdens land til å sikre rent drikkevann til hele verdens befolkning, innen 2030. Er det mulig? 

Vannet i verden

I dag er vann en essensiell del av alt liv som finnes på jorda. Havet styrer været og regulerer temperaturen på planeten vår. Havstrømmene transporterer vann mellom polene og ekvator, og kjøler ned de varmere områdene av planeten, samtidig som det varme vannet som kommer sørfra og opp langs vår egen kyst, gir oss som bor på den nordlige halvkule et behagelig og levelig klima. I havet dannes også regn og uvær, som transporteres over store avstander og holder avlingene og landområdene våre fuktige og frodige. Grunnvann og overflatekilder til ferskvann gir oss drikkevann og hjelper oss å opprettholde god helse. 

Selv økonomien vår trenger vann. Både maten vi spiser og klærne vi har på oss, er avhengig av store mengder vann for å kunne produseres. I dag utgjør fiske og sjømat næringsgrunnlaget for tre milliarder mennesker, og til sammen utgjør alle de fornybare havnæringene (som for eksempel fiskeri og turisme) verdens syvende største økonomi. På verdensbasis tjener vi 2500 milliarder kroner i året på havnæring. 

Vann er livsviktig. Men hva betyr egentlig vannet for menneskene?

Vann og mennesker i religion og kultur

Vann og mennesker

I religion står vann sentralt som et hellig og rensende element. Ifølge det babylonske skapelseseposet fantes det i begynnelsen, før både jorda og himmelen hadde fått navn, to guder: Apsu, som representerer ferskvannet og Tiamat, som representerer det salte havet. 

Ifølge kristendommen skal det å dykke ned i, eller bli overøst av vann drive vekk djevelen, og såkalt vievann har i århundrer blitt brukt for å beskytte folk og fe mot sykdom og annen utur. Muslimer begynner alle de fem bønnene med å vaske seg på hender, føtter, munn og ansikt og en vaskekran er fast inventar i alle moskeer. Elven Ganges i India er hellig i hinduismen, og alle hinduer oppfordres til å ta seg et bad i Ganges minst én gang i løpet av livet. 

Vi mennesker trekkes mot vann, det roer oss ned. Bare det å være i nærheten av vann er nok til å få hjertet til å dunke roligere og skuldrene til å senke seg. Vann som terapiform, såkalt hydroterapi, kan spores helt tilbake antikken. I Norge vet vi at det har blitt brukt badstuer siden 1000-tallet, og lenger ned i Europa har tradisjonen for kurbad eksistert siden før 1700.  

Hvor kommer vannet fra?

Vann og mennesker

Halvparten av vannet på jorda er faktisk eldre enn sola. I 2014 fant astrofysikeren Lauren Iseldore Cleeves ut at det fantes vann i den enorme skyen av gass og støv som ga grunnlag for solsystemet vårt. Studien hennes forteller at store mengder is overlevde smellet som dannet solen vår, og blandet seg inn i materien som etter hvert ble til planetene i solsystemet.

Vi vet at det det har eksistert vann på andre planeter, men foreløpig er jorda det eneste stedet vi har funnet vann i alle sine tre former: Fast (snø og is), flytende og som gass, eller damp. Livet på jorda starter for omtrent tre milliarder år siden, på en øde, blå planet. I havet begynner fotosyntesiserende bakterier i form av blågrønnalger å ta opp karbondioksid fra omgivelsene. Akkurat som plantene og trærne vi ser rundt oss i dag, skiller de ut oksygen. Blågrønnalgene bruker millioner av år på å absorbere karbondioksid og fylle atmosfæren vår med pustbar luft, også kjent som «Great Oxynegation Event». Omtrent 2,5 millioner år senere ser vi de første landplantene, og primitive dyr begynner sakte å kolonisere landoverflaten.

Hva nå?

Vann og mennesker

Vann har altså alltid vært, og er fortsatt, en uunnværlig del av alt liv. Vi vet at så og si alle prosesser som foregår på jordkloden trenger vann for å fungere. Uten vann kollapser både samfunn, økosystem og folkehelse. Men det vannet vi har er ikke nok. Så hva gjør vi da? 

Forskere over hele verden har lagt hodene sine i bløt for å løse regnestykket med verdens vanntilførsel. For selv om jordkloden består av 70 prosent vann, er bare 2,5 prosent av dette ferskvann. 0,3 prosent av dette ferskvannet er elver og innsjøer, mens hele 70 prosent er is. De resterende 30 prosentene er grunnvann. Industri og jordbruk sluker store mengder av verdens grunnvanntilførsel, og når bunnlinjen er satt er det ikke mye igjen til drikkevann. Vi er altså avhengige av å finne nytt vann, men det finnes ikke mer. Da må vi bruke det vi har, på en smartere måte.

Et eksempel til etterfølgelse

Durban i Sør-Afrika har, ved å resirkulere avløpsvann, gitt én million mennesker i slumområder tilgang på rent vann, uten å øke vannforbruket. Ifølge Professor Petter D. Jenssen ved NMBU, er det vannsparing, sammen med lokale løsninger i liten skala som er veien å gå for å få bukt med verdens vannproblem. Han leder det europeiske samarbeidsprosjektet SiEUGreen, et prosjekt som har som visjon å redusere verdens vannforbruk med 90 prosent, uten at det går på bekostning av levestandard. Også her er resirkulering av avløpsvann på agendaen. På NMBU jobbes det med å sette opp et system som gjenvinner toalettavfall og gir oss både vann, gjødsel og varme. Forskerne bruker alger og mineraler for å rense avløpsvannet og sitter igjen med glassklart ferskvann uten skadelige mikroorganismer. 

Så det er altså håp. Tenk at vannet som pisker deg i ansiktet når det regner, som omfavner deg i det du tar årets første svømmetak og som slukker tørsten din både kan være kilden til alt liv, og samtidig skape så mye trøbbel? Tenk at snøfnugget som faller ned på nesen din i vinter kan være eldre enn jordkloden selv? Det er ganske vannvittig. 

Vil du komme nærmere vannet og naturen rundt deg og i deg selv? En dukkert etter badstue føles ekstra godt, og å sette seg inn i en varm badstue etter badstue er like deilig. Selv om KOK ligger midt i byen, føles naturen nærme i den varme boblen. 

nb_NONorsk bokmål