Verdensdagen for meteorologi 23. mars

Skrevet av Hedda E. Gray Lægreid

Verden står stille, men skyene beveger seg. Om vi løfter blikket, finner vi lerretet som aldri slutter å overraske: Meteorologien.

Oslo, 18. mars 2021. – Nå setter vi rekorder ingen av oss ønsker å sette, sier helseminister Bent Høie på direkten. Blikket er alvorstungt, stemningen trykkende. Det ser ut som mannen vi alle har lært å elske og hate er i ferd med å briste ut i gråt.

Ute skinner solen, fuglene kvitrer om kapp, og solnedgangen som lister seg stille frem i kvelden, slår ut i full blomst. Det er slående vakkert.

Den ildrøde himmelen stiller opp for oss alle.

Hva er det med været?

Været påvirker oss, det råder over livene våre. Fra vi går ut av døren, til vi kommer hjem. Det bestemmer hva vi skal ha på oss, når vi skal plante tomatene våre, om vi blir triste, glade – eller rasende. Været er for alle, det er et felles referansepunkt.

Men hva sier de som kan faget best?

– Været påvirker hele livet vårt. Det betyr mye for opplevelsen av dagen. Så har du selvfølgelig det som ligger bak, hvorfor været blir som det blir, det er veldig spennende!

Statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe kan melde om knapt med tid når han tar telefonen en strålende solskinnsdag i mars, der skyene har gjemt seg og våren virker nærmere enn noen gang.

Tross tidsklemme har han har alltid noen minutter å avse til meteorologien, hans barndomsdrøm.

– Jeg har vært opptatt av vær helt siden jeg var barn, det føles viktig. Ikke bare for meg, men for alle.

Verdensdagen for meteorologi har blitt feiret årlig siden 1961 for å markere hvor viktig meteorologi og hydrologi er for samfunnets sikkerhet og velvære. Årets tema er havet.

– Havet er kjempeviktig fordi det påvirker været i veldig stor grad. Det er en kilde til varme og kulde, det står for transport av varme fra sørlige til nordlige breddegrader, og har stor innflytelse på atmosfæren. Havet dekker 70 prosent av jordoverflaten, så havets temperatur og strømninger betyr veldig mye for hvordan været blir. Det henger veldig nært sammen, og har stor betydning, spesielt med tanke på klimaendringene, forteller Walløe.

Det viktigste med meteorologien er å melde det ekstreme. Slik at vi, og jorden vi bor på, overlever.

Et verdenspust

Meteorologien kretser rundt store og små spørsmål, hverdagen og fremtiden, bærekraft og klimaspørsmål. Vi kan ikke flykte fra noen av dem.

Det siste året har været og naturen hatt særlig stor betydning for de fleste av oss.

Fra pandemiens utspring for litt over et år siden, har utelivet vært redningen, men ikke slik vi normalt kjenner det. Det inkluderer ikke stupfulle folk rekende langs gatene natt til lørdag med en overfylt kebab og øltørste fremmede på slep.

Utelivet har blitt et pusterom. I all slags vær. Et sted for å samles, når alt annet virker håpløst.

På en høyde i Oslo, i Kampen park, vaier det en hengekøye forsiktig i vinden. Det er onsdag, og i kveld er det perlemorskyer på menyen. To føtter dingler utenfor kanten, rett over bakkeplan. Rundt det lille fuglebassenget på toppen av parken, sitter en liten gjeng i ring med tepper og dunjakker for å holde varmen. Like nedenfor, på en benk under et tre, sitter det to eldre damer med hvert sitt glass sherry. Stillheten er altoppslukende. Alle betrakter den samme himmelen.

De dinglende føttene fra hengekøyen har også et ansikt. Dag Schmedling Dramer har en master i filosofi, og denne kvelden har han hengt opp køya han fikk til jul for å tilbringe natten ute. Hva tenker han om været?

– Det slo meg for ikke lenge siden at når en snakker om været så er det nettopp ikke “small-talk” som finner sted, men noe langt dypere. Våre fedre og mødre langt tilbake i tid, jeger-sankerne, kunne ikke la være å snakke om været. Været var mettet på betydning og knyttet til det en antar var urtidens animisme. Det var ånder og sjeler og guder over alt, og vinden selv ble av visse stammer sett på som en form for verdenspust. Morgenrøden avslørte stammens fremtid, og i skyene kunne en lese diverse tegn. Det er dette vi savner når vi snakker om været. Vi savner rett og slett værgudene! Moderne kynisme får oss til å projisere lengselen over på andre ved å la det være skamfullt at alle snakker om været, og dermed har været blitt et objekt for “small-talk”.

Fellesskapsfølelsen

Om været åpner slusene og har en samlende effekt hos det norske folk, er det maten som gjør det samme for singaporianerne. Hvorfor? I Singapore er været stort sett det samme året rundt, men maten – den varierer, og er dagens høydepunkt.

Mat eller vær – meteorologien er noe vi alle har til felles, lufta er for alle.

Om du stuper uti Oslofjorden fra en av KOK sine badstuer, og ser solnedgangen eller regnet sprute på vannoverflaten – det er her vi skaper øyeblikk sammen. Været gir oss rom til å sanse, føle og kjenne på tilhørighet.

I boka Edens Have maler Hemingway et bilde av et nygiftet par som nyter late dager på den franske Middelhavskysten. Teksten er så levende skrevet at den nærmest spretter ut av boka. Han skriver om bløtkokte egg med knallgul plomme, om den friske morgenluften, det asurblå havet, den skarpe smaken av grovmalt pepper og varm kaffe, den sikoriduftende bollen med café au lait – og om et hotellværelse som minner om maleriet av van Goghs værelse i Arles, i gult, sjøblått og eplegrønt. Hovedpersonen i boka renner nærmest over av inspirasjon og glede: Fargene, duftene og smakene taler til sjelen, de nærer ham med ro og velbehag.

Slik er det også med meteorologien, i den ligger hele den sanselige fargepaletten. Meteorologien er et knutepunkt, noe å samles rundt. Det er verdt å feire!

Når vi ser opp på himmelen – om vi er ute i hardt vær eller på et utsiktspunkt på en strålende solskinnsdag – vil vi alltid bli minnet på at vi ikke er alene.