Trekkfugler

FOTO: Håkan Billing

Denne vinteren har for mange vært lang og utfordrende. Vi har alle smurt oss med tålmodighet og ventet på at ting skal åpne opp og bli litt mere som før. Pandemien har bremset opp aktiviteten og bevegelsen for oss mennesker, men over hele verden flyr fortsatt milliarder av trekkfugler nå på våren tilbake fra overvintringsområdene til sine hekkeplasser her nord og beriker oss med sitt flotte utseende og fine sang. Fuglesangen er for oss et sikkert tegn på at nå kommer det lysere tider. 

Hver vår flyr store puljer med trekkfugler inn over Norge, og mange bruker Oslofjorden som trekklei og rasteplass på vei til sine hekkeområder. Trekkfugler er en viktig del av av verdensbilde og det biologiske mangfoldet, men mange av disse fuglene er truet av menneskelig aktivitet og utbygging. Derfor arrangeres verdensdagen for trekkfugler (World Migratory Bird Day),  for å øke kunnskapen om og behovet for verning av trekkfugler og deres leveområder. 

Vi har vært så heldige å få Håkan Billing leder av NOF Oslo og Akershus og, styremedlem i NOF avd. Trøndelag Reidar Hindrum til å fortelle litt mer om trekkfuglene og deres verdi. 

Av: Reidar Hindrum og Håkan Billing

De fleste fuglene som hekker i Norge i sommerhalvåret er trekkfugler. De forlater våre områder når kulden og mørket setter inn utover høsten, og returnerer på våren. I vinterhalvåret oppholder de seg på sørligere breddegrader i områder hvor det er varmere og lysere og dermed lettere å opprettholde kroppsvarmen og finne den maten de trenger for å overleve. Det er stor forskjell på hvor langt og hvor hen de trekker. Noen trekker bare litt lenger sør eller vest på det europeiske kontinentet mens andre trekker helt ned til den sørlige halvkule. Rødnebbterna som hekker i våtmark og strandområder nord til Svalbard om sommeren, trekker hele veien ned til Sørishavet til den Antarktiske sommeren. Trekkfuglene følger i stor grad kontinentene mellom sør og nord, langs kystlinjene og over landområdene. Vi kaller dette for «fly-veier» (Flyways). Trekkfugler som hekker i Norge følger stort sett det vi kaller den Afrikansk-Eurasiatiske fly-veien, også kalt den Øst-Atlantiske flyveien. Underveis på den lange veien mellom sommer- og vinteropphold må de fleste trekkfuglartene ha hvile og mat. For vanntilknyttede fugler er dette fjæreområder og gruntvannsområder som er rike på næring. Slike områder er ofte truet av menneskelig aktivitet som utbygging, forurensning, jakt og overhøsting. For at fuglene skal overleve må hekkeområdene i nord, nettverket av rasteplassene langs trekkrutene og overvintringsområdene i sør bevares. Det hjelper ikke at fuglene og deres leveområder vernes i ett land dersom de og deres leveområder trues i andre land langs denne trekkruta. Dette er viktig at alle land samarbeide om. FNs miljøprogram arrangerer Verdens dag for trekkfugler (World Migratory Bird Day) som en global kampanje for å øke kunnskapen om behovet for verning av trekkfugler og deres leveområder.

De fleste fuglene som hekker i Norge i sommerhalvåret er trekkfugler. De forlater våre områder når kulden og mørket setter inn utover høsten, og returnerer på våren. I vinterhalvåret oppholder de seg på sørligere breddegrader i områder hvor det er varmere og lysere og dermed lettere å opprettholde kroppsvarmen og finne den maten de trenger for å overleve. Det er stor forskjell på hvor langt og hvor hen de trekker. Noen trekker bare litt lenger sør eller vest på det europeiske kontinentet mens andre trekker helt ned til den sørlige halvkule. Rødnebbterna som hekker i våtmark og strandområder nord til Svalbard om sommeren, trekker hele veien ned til Sørishavet til den Antarktiske sommeren.

Trekkfuglene følger i stor grad kontinentene mellom sør og nord, langs kystlinjene og over landområdene. Vi kaller dette for «fly-veier» (Flyways). Trekkfugler som hekker i Norge følger stort sett det vi kaller den Afrikansk-Eurasiatiske fly-veien, også kalt den Øst-Atlantiske flyveien. Underveis på den lange veien mellom sommer- og vinteropphold må de fleste trekkfuglartene ha hvile og mat. For vanntilknyttede fugler er dette fjæreområder og gruntvannsområder som er rike på næring. Slike områder er ofte truet av menneskelig aktivitet som utbygging, forurensning, jakt og overhøsting. For at fuglene skal overleve må hekkeområdene i nord, nettverket av rasteplassene langs trekkrutene og overvintringsområdene i sør bevares. Det hjelper ikke at fuglene og deres leveområder vernes i ett land dersom de og deres leveområder trues i andre land langs denne trekkruta. Dette er viktig at alle land samarbeide om. FNs miljøprogram arrangerer Verdens dag for trekkfugler (World Migratory Bird Day) som en global kampanje for å øke kunnskapen om behovet for verning av trekkfugler og deres leveområder.

The migration routes of migrant birds in all the world. Zhen Jin
Foto: Reidar Hindrum

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på ville fugler og fuglevern i Norge. Trekkfuglenes utfordringer i Norge er en svært viktig sak for NOF, for også i Norge er trekkfuglene truet av naturinngrep som ødelegger hekkeplasser og rasteplasser. For 57 fuglearter er bestandene i tilbakegang, og for noen er denne nedgangen betydelig. Spesielt for enkelte vadefuglarter og flere av sjøfuglartene er situasjonen bekymringsfull. Brushane, lomvi og krykkje er blant de mest truede artene. Det er også dokumentert tydelig tilbakegang i bestandene hos flere arter tilknyttet kulturlandskapet, blant annet vipe og storspove.

I Oslo og Akershus er det mange viktige rasteplasser for trekkende fugler. Indre Oslofjord fungerer som en «trakt», og spesielt ved Fornebu med Storøykilen og Koksa naturreservater raster mange fugler på trekk. I Nordre Øyeren naturreservat, med Nord-Europas største innlandsdelta, finnes tusenvis med trekkende gjess, ender, vadere og småfugler. Det rike kulturlandskapet i Aurskog-Høland kommune, med flere små vann har også flere gode trekklokaliteter, som Hellesjøvannet, Kjelle og Hemnessjøen. Også ved Østensjøvannet, midt i Oslo, finnes en del trekk av vadere og andre artsgrupper. Vil du vite mer om dette kan du kontakte NOF avdeling Oslo og Akershus.

Foto: Reidar Hindrum

Uten fugler blir vi fattige. Få artsgrupper er så hørbare og synlige i omgivelser som fuglene. Vår kontakt med naturen har stor betydning for mental helse og velvære. Vi kjenner fuglenes plass i menneskets historie gjennom mytologi og kultur verden over. Det er ikke bare vakre farger, stemningsfulle kveldstoner, og skrik og skrål som nå på våren flyr inn over landegrensene, men nødvendige bånd med naturen. Med presisjon forteller de oss om verden og landskapet vi skaper.