Hvorfor har isbading blitt en trend? I et land med så mye kulde fra før, hvorfor utsette seg for enda mer? Frivillig! Det ryktes til og med at det er avhengighetsskapende. Vi har spurt lege Torkil Færø, hva som kan ligge bak.
Skrevet av: Guro Thobru
Legen er ny til isbading, men synes forskningen på området og målingene han ser på sin egen pulsklokke, er spennende. Torkil Færø har skrevet boken Pulskuren, som handler om hvordan du kan optimalisere det autonome nervesystemet, både for helse, bedre prestasjoner og bedre hvile.
– Dette med kulde og varme er en sentral del av dette. Som vi opplever her på KOK når vi er i badstuen og hopper i vannet og hyler av skrekkblandet fryd, sier han.
Kulden har én effekt, varme en annen, og kulde og varme kombinert har ytterligere effekter.
– Kaldt vann stresser kroppen veldig der og da, men det viser seg at det har en beroligende effekt på nervesystemet i etterkant. Mange isbadere opplever klarhet og ro etter et isbad alene. Effekten kulden har på kroppen kan måles på pulsklokkene, og ses i dataene som hentes ut, sier han.
Dersom du har hørt om stressmestring i hverdagen, har du kanskje plukket opp at nervesystemet vårt, hovedsentralen, har en nær tilknytning til følelseslivet vårt. Det autonome nervesystemet består av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Den sympatiske delen av nervesystemet setter kroppen i stand til å mestre stressituasjoner som fysiske anstrengelser, oksygenmangel, en elg som løper etter en, eller nedkjøling. En aktivering av dette systemet kalles ofte for “fight or flight”-modus. Pupillene utvides, hjertet slår fortere, oksygentilførselen til blodet øker, fordøyelsen blir satt i andre rekke, og du er klar til å kjempe eller flykte fra fare.
Denne tilstanden er det ikke bra å være i over tid, og det parasympatiske nervesystemet er det som skaper balanse i kroppen etter at den vært i stress. Men nervesystemet vårt er ikke som mykvaren i en iPhone. Det er ikke oppdatert og tilpasset takten til den moderne verden. I livene våre er det en enorm mengde impulser som kan aktivere det sympatiske nervesystemet og sette oss i stressmodus enten det er reell fare på ferde eller ikke. Plinging på telefoner, hevede stemmer, bråkete biler, krangling, nyheter, brev fra Skatteetaten, deadlines som nærmer seg, for å nevne noe. I en hverdag med en konstant strøm av inntrykk, kan det parasympatiske systemet trenge hjelp til å aktiveres. Isbading er én måte å aktivere det på.
Mens isbading har sine fine helseeffekter, er isbading og badstue i en annen liga.
– Når vi veksler mellom iskaldt vann og glovarm badstue, er dette en stor belastning på kroppen, noe som mer kan sammenlignes med en treningsøkt enn isbading alene, sier Færø.
Men over tid vil kroppen venne seg til disse belastningene, akkurat som er veltrent person som trener kondisjon vil restituere raskere enn en nybegynner.
– Og så gir det nok for mange en ekstra selvtillit det å tørre å gjøre dette. De fleste er litt skrekkslagne før de skal hoppe ut i vannet, så det er fysiske, men nok også mentale gode sider ved dette, sier Færø.
Når ikke legen har tilgang til en fjord med kaldt vann, bruker han dusjen.
– Å regulere hvordan jeg utsetter meg for kulde og varme er en ting som gjør at jeg klarer å regulere min egen fysiologi. Hvis jeg er stressa kan jeg ta en kald dusj for å roe ned systemet. Det er enda et nytt middel i tillegg til pusteteknikk, meditasjon, trening til å opp og nedregulere intensiteten i fysiologien min.
– Pulsklokken min viser at kroppen er i mye stress. Faktisk enda mere stress enn hvis jeg skulle trent hardt.
Det som skjer i kroppen er noe som kalles homeostase.
– En hormetisk aktivitet er en planlagt, frivillig belastning som gjør at du bygger kapasiteten i sirkulasjonssystemet ditt. Dette er superviktig for oss, og gjør oss sterkere og mer robuste. Å veksle mellom kaldt og varmt i en time – halvannen er en belastning som kan sammenlignes med trening. Denne aktiveringen kan vare lenge utover dagen, og faktisk forstyrre søvnen, for det er så intenst, sier Færø.
Andre kilder: NHI og The Cleveland Clinic,
Et viktig forbehold fra legen til slutt: Det gjelder tilpasse disse aktivitetene i forhold til hverdagens belastninger. Om du har en svært stressende hverdag kan det være lurere å stresse ned med et kaldt bad alene, uten badstue. Om du derimot har en rolig kontordag der pulsklokken viser lav belastning kan vekslingen gi deg akkurat den styrkende aktiviteten du trenger.
I Torkils bok Pulskuren vil du finne flere tips for å optimalisere fysiologien og nervesystemet ditt.
Trenger du flere tips? Her er 40 til!
Skal det være et isbad, med varmegaranti etterpå?
© Copyright 2023 | KOK AS | All Rights Reserved
Norsk bokmål 
English