Om vi løfter blikket, finner vi lerretet som aldri slutter å overraske: Meteorologien.
Været påvirker oss, det råder over livene våre. Fra vi går ut av døren, til vi kommer hjem. Det bestemmer hva vi skal ha på oss, når vi skal plante tomatene våre, om vi blir triste, glade – eller rasende. Været er for alle, det er et felles referansepunkt.
Men hva sier de som kan faget best?
Statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe kan melde om knapt med tid når han tar telefonen en strålende solskinnsdag i mars, der skyene har gjemt seg og våren virker nærmere enn noen gang.
– Været påvirker hele livet vårt, sier han.
– Det betyr mye for opplevelsen av dagen. Så har du selvfølgelig det som ligger bak, hvorfor været blir som det blir, det er veldig spennende!
Tross tidsklemme har han alltid noen minutter å avse til meteorologien, hans barndomsdrøm.
– Jeg har vært opptatt av vær helt siden jeg var barn, det føles viktig. Ikke bare for meg, men for alle.
Verdensdagen for meteorologi har blitt feiret årlig siden 1961 for å markere hvor viktig meteorologi og hydrologi er for samfunnets sikkerhet og velvære. Årets tema er havet.
– Havet er kjempeviktig fordi det påvirker været i veldig stor grad. Det er en kilde til varme og kulde, det står for transport av varme fra sørlige til nordlige breddegrader, og har stor innflytelse på atmosfæren. Havet dekker 70 prosent av jordoverflaten, så havets temperatur og strømninger betyr veldig mye for hvordan været blir. Det henger veldig nært sammen, og har stor betydning, spesielt med tanke på klimaendringene, forteller Walløe.
Det viktigste med meteorologien er å melde det ekstreme. Slik at vi, og jorden vi bor på, overlever.
– Det slo meg for ikke lenge siden at når en snakker om været så er det nettopp ikke “small-talk” som finner sted, men noe langt dypere. Våre fedre og mødre langt tilbake i tid, jeger-sankerne, kunne ikke la være å snakke om været. Været var mettet på betydning og knyttet til det en antar var urtidens animisme. Det var ånder og sjeler og guder over alt, og vinden selv ble av visse stammer sett på som en form for verdenspust. Morgenrøden avslørte stammens fremtid, og i skyene kunne en lese diverse tegn. Det er dette vi savner når vi snakker om været. Vi savner rett og slett værgudene! Moderne kynisme får oss til å projisere lengselen over på andre ved å la det være skamfullt at alle snakker om været, og dermed har været blitt et objekt for “small-talk”.
Om været åpner slusene og har en samlende effekt hos det norske folk, er det maten som gjør det samme for singaporianerne. Hvorfor? I Singapore er været stort sett det samme året rundt, men maten – den varierer, og er dagens høydepunkt. Som når sola titter frem en grå høst-dag i Norge.
Om du stuper uti Oslofjorden fra en av KOK sine badstuer, og ser solnedgangen eller regnet sprute på vannoverflaten – det er her vi skaper øyeblikk sammen. Været gir oss rom til å sanse, føle og kjenne på tilhørighet.
I boka Edens Have maler Hemingway et bilde av et nygiftet par som nyter late dager på den franske Middelhavskysten. Teksten er så levende skrevet at den nærmest spretter ut av boka. Han skriver om bløtkokte egg med knallgul plomme, om den friske morgenluften, det asurblå havet, den skarpe smaken av grovmalt pepper og varm kaffe, den sikoriduftende bollen med café au lait – og om et hotellværelse som minner om maleriet av van Goghs værelse i Arles, i gult, sjøblått og eplegrønt. Hovedpersonen i boka renner nærmest over av inspirasjon og glede: Fargene, duftene og smakene taler til sjelen, de nærer ham med ro og velbehag.
Slik er det også med meteorologien, i den ligger hele den sanselige fargepaletten. Meteorologien er et knutepunkt, noe å samles rundt. Det er verdt å feire!
Når vi ser opp på himmelen – om vi er ute i hardt vær eller på et utsiktspunkt på en strålende solskinnsdag – vil vi alltid bli minnet på at vi ikke er alene.
Want to read more like this? Sign up for our newsletter and get tips and articles straight to your inbox
Copyright 2023 | KOK AS | All Rights Reserved
English 
Norsk bokmål